Morsomme og merkelige fakta om gull

Fakta

Her er noen punkter om det edle metallet du neppe hadde tenkt på før.

  • Med cirka 31 gram gull har man nok materialer til å lage en ledning som er bortimot 100 kilometer lang.
  • Den største gullklumpen, som noensinne er gravd opp, veide hele 90 kilo og ble funnet i Australia.
  • Dersom du har en bit helt rent gull er det så mykt at du kan forme det med hendene dine.
  • Enkelte geologer mener at det er nok gull i jordas skorpe til å dekke hele kloden i en tykkelse som rekker opp til knærne på en voksen person.
  • Hvis alt gullet i verden hadde blitt fordelt helt likt på alle mennesker ville hver av oss hatt gull verdt cirka 7000 norske kroner. Dette tilsvarer at vi fordeler alt gull vi har gravd opp til nå, noe som er cirka 25 gram til hver.
  • Gull er så mykt at med 1 gram kan man lage et blad som er 1 kvadratmeter og som samtidig er så tynt at lys vil trenge igjennom det.
  • I 2008 overtok Kina som verdens største gullprodusent. Frem til da hadde Sør Afrika vært størst helt siden 1905.
  • Hvis du graver ned en gullgjenstand i dag vil den fortsatte skinne like blankt og fint om flere tusen år.
  • Gull dannes sannsynligvis i solsystemet ved at neutronrike stjerner kolliderer i enorme eksplosjoner. Derfor er kanskje gifteringen din laget av noe som stammer tilbake fra universets tidlige historie. Akkurat det gjør for så vidt alle atomene i kroppen din også. Både du og gifteringen din er betydelig eldre enn fødselsattesten din tilsier.

 

Noen av gullets egenskaper

Fakta

Gull er meget mykt til å være et metall og kan uten særlige problemer formes. Det er faktisk regnet som det mest formbare metallet vi kjenner til. Man kan enkelt trekke det ut i lange tråder eller banke det så tynt at det blir gjennomsiktig. Det edle metallet kan også brukes i legeringer med en rekke andre metaller – noe som gir helt nye egenskaper.

Gull løses opp i såkalte cyanider – dette er kjemiske løsninger som inneholder molekyler i cyanogruppen (et karbonatom bundet til et nitrogenatom). Disse løsningene er det som brukes når man utvinner gull kjemisk, for eksempel når man skal skille gullet fra jernmalm.

En annen viktig egenskap er at gull er særdeles korrosjonsbestandig – det vil si at det ruster ikke når det kommer i kontakt med vann. Derfor er det et godt egnet materiale til bruk i mynter, smykker og juveler og som et beskyttende lag utenpå andre mer reaktive materialer. Helt uanfektet av andre stoffer er det ikke, man kan løse gull helt opp ved å for eksempel bruke såkalt aqua regia – en meget korrosiv syreblanding.

Gull er en veldig og leder av både varme og elektrisitet samtidig som det reflekterer infrarød stråling veldig godt. Den siste biten er grunnen til at man bruker metallet i for eksempel romdrakter.

Hvis du har holdt en gullklump eller gjenstand av gull i handa vet du at det er ganske tungt. Kort forklart skyldes dette massetettheten i metallet – hvor mange atomer som bindes sammen i forhold til volumet. Jo flere atomer i volumet jo tyngre er stoffet. Til sammenlikning er tettheten i bly 11340 kg per kubikkmeter, mens gull veier så mye som 19300 kg. Dette er tett opp under metallet osmium (22 588 kg) som er det aller tyngste naturlige metallet vi kjenner.

Vi bader i gull!

sunset

Når du slenger deg ut i sjøvannet en varm sommerdag kan du faktisk påstå at du bader i gull. Verdenshavene inneholder tusenvis av tonn av det edle metallet – problemet er bare at det finnes så uendelig mye mer vann.

Gullkonsentrasjonen, i for eksempel det nordlige Atlanterhavet og det nordøstlige Stillehavet, er på rundt 10 til 30 gram per kubikk kilometer vann. Det vil si cirka 10 til 30 deler gull per billiard deler vann. En billiard er så mye som en million milliarder – eller et 1-tall med 15 nuller bak. Middelhavet inneholder nesten 5 ganger mer gull uten at det hjelper deg så mye om du skulle ha økonomiske ambisjoner på dette området.

Det er likevel en forlokkende tanke å prøve å hente ut noen kilo av alle disse tonnene vann som fiskene omgir seg med. Selvfølgelig har det vært gjort både ærlige forsøk, og noen ikke fullt så ærlige.

Det kanskje mest kjente svindelforsøket på området var det de to herrene Prescott Jernegan og Charles Fisher som stod bak. Med det forlokkende budskapet om at en kubikk engelsk mil kunne inneholde gull verdt opp til datidens 65 millioner dollar, var veien nærmest enkel for de to luringene. De etablerte selskapet Electrolytic Marine Salts Company og påstod at de var i ferd med å utvikle en metode for å utvinne gull fra saltvann. De utstedte 10 millioner aksjer til en pris på 1 dollar per aksje. Investorene strømmet til og overøste herrene med penger.

Lykken varte selvsagt ikke evig for de to svindlerne og da inntektene i selskapet aldri kom ble de etter hvert avslørt. Jernegan klarte å rømme til Europa mens Fisher stakk til Australia for å unnslippe lovens lange arm.

Noen påstander er alltid for gode til å være sanne!